Apenbaring
capítulo 21
verso 1
Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mere.
verso 2
Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom.
verso 3
Og jeg hørte en høi røst fra tronen si: Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem; og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud;
verso 4
og han skal tørke bort hver tåre av deres øine, og døden skal ikke være mere, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mere; for de første ting er veket bort.
verso 5
Og han som satt på tronen, sa: Se, jeg gjør alle ting nye. Og han sier til mig: Skriv! for disse ord er troverdige og sanne.
verso 6
Og han sa til mig: Det er skjedd. Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste av livsens vannkilde uforskyldt.
verso 7
Den som seirer, skal arve alle ting, og jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn.
verso 8
Men de redde og vantro og vederstyggelige og manndraperne og horkarlene og trollmennene og avgudsdyrkerne og alle løgnerne, deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel; det er den annen død.
verso 9
Og en av de syv engler som hadde de syv skåler, fulle av de syv siste plager, kom til mig og talte med mig og sa: Kom, jeg vil vise dig bruden, Lammets hustru.
verso 10
Og han førte mig i ånden bort på et stort og høit fjell og viste mig den hellige stad Jerusalem, som steg ned av himmelen fra Gud;
verso 11
den hadde Guds herlighet, og dens lys var som den kosteligste sten, som krystallklar jaspis.
verso 12
Og den hadde en stor og høi mur; den hadde tolv porter, og på portene tolv engler og innskrevne navn, navnene på Israels barns tolv stammer;
verso 13
mot øst var tre porter, mot nord tre porter, mot syd tre porter, mot vest tre porter.
verso 14
Og stadens mur hadde tolv grunnstener, og på dem navnene på Lammets tolv apostler.
verso 15
Og han som talte med mig, hadde et gullrør forat han skulde måle staden og dens porter og dens mur.
verso 16
Og staden ligger i en firkant, og dens lengde er så stor som bredden. Og han målte staden med røret: tolv tusen stadier; lengden og bredden og høiden på den er like.
verso 17
Og han målte dens mur: hundre og fire og firti alen, efter menneskemål, som og er engle-mål.
verso 18
Og dens mur var bygget av jaspis, og staden var av rent gull, lik rent glass.
verso 19
Og grunnstenene i stadens mur var prydet med allslags kostelig sten; den første grunnsten var jaspis, den annen safir, den tredje kalkedon, den fjerde smaragd,
verso 20
den femte sardonyks, den sjette sarder, den syvende krysolitt, den åttende beryll, den niende topas, den tiende krysopras, den ellevte hyasint, den tolvte ametyst.
verso 21
Og de tolv porter var tolv perler; hver av portene var av én perle; og stadens gate var rent gull, som klart glass.
verso 22
Og noget tempel så jeg ikke i den; for dens tempel er Gud Herren, den allmektige, og Lammet.
verso 23
Og staden trenger ikke solen eller månen til å lyse for sig; for Guds herlighet oplyser den, og Lammet er dens lys.
verso 24
Og folkeslagene skal vandre i dens lys, og kongene på jorden bærer sin herlighet inn i den.
verso 25
Og dens porter skal aldri lukkes om dagen; for natt skal ikke være der;
verso 26
og de skal bære folkeslagenes herlighet og ære inn i den.
verso 27
Og intet urent skal komme inn i den, og ingen som farer med stygghet og løgn, men bare de som er innskrevet i livsens bok hos Lammet.
Libros
