Efeserne
capítulo 5
verso 1
Bli derfor Guds efterfølgere som hans elskede barn,
verso 2
og vandre i kjærlighet, likesom Kristus elsket eder og gav sig selv for oss som en gave og et offer, Gud til en velbehagelig duft.
verso 3
Men utukt og all urenhet og havesyke må ikke engang nevnes iblandt eder, således som det sømmer sig for hellige,
verso 4
heller ikke skamløs ferd og dårlig snakk eller lettferdig tale, som alt sammen er utilbørlig, men heller takksigelse.
verso 5
For dette vet og skjønner I at ingen horkarl eller uren eller havesyk, som er en avgudsdyrker, har arv i Kristi og Guds rike.
verso 6
La ingen dåre eder med tomme ord! for på grunn av disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn;
verso 7
ha derfor ikke noget med dem å gjøre!
verso 8
For I var fordum mørke, men nu er I lys i Herren; vandre som lysets barn -
verso 9
for lysets frukt viser sig i all godhet og rettferdighet og sannhet -
verso 10
idet I prøver hvad som er velbehagelig for Herren,
verso 11
og ha intet å gjøre med mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller!
verso 12
For det som lønnlig drives av dem, er skammelig endog å si;
verso 13
men når det refses, blir det alt åpenbaret av lyset; for alt som blir åpenbaret, er lys.
verso 14
Derfor sier Skriften: Våkn op, du som sover, og stå op fra de døde, og Kristus skal lyse for dig.
verso 15
Se derfor til hvorledes I kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise,
verso 16
så I kjøper den beleilige tid; for dagene er onde.
verso 17
Derfor, vær ikke dårer, men forstå hvad Herrens vilje er!
verso 18
Og drikk eder ikke drukne av vin, for i det er der ryggesløshet, men bli fylt av Ånden,
verso 19
så I taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige viser, og synger og leker for Herren i eders hjerter,
verso 20
og alltid sier Gud og Faderen takk for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn,
verso 21
og underordner eder under hverandre i Kristi frykt.
verso 22
I hustruer! underordne eder under eders egne menn som under Herren!
verso 23
for mannen er hustruens hoved, likesom Kristus er menighetens hoved, han som er sitt legemes frelser.
verso 24
Men likesom menigheten underordner sig under Kristus, således skal også hustruene underordne sig under sine menn i alle ting.
verso 25
I menn! elsk eders hustruer, likesom Kristus elsket menigheten og gav sig selv for den,
verso 26
for å hellige den, idet han renset den ved vannbadet i ordet,
verso 27
forat han selv kunde fremstille menigheten for sig i herlighet, uten plett eller rynke eller noget sådant, men at den kunde være hellig og ulastelig.
verso 28
Så er mennene skyldige å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker sig selv;
verso 29
ingen har jo nogensinne hatet sitt eget kjød, men han før og varmer det, likesom Kristus gjør med menigheten;
verso 31
Derfor skal mannen forlate far og mor og holde sig til sin hustru, og de to skal være ett kjød.
verso 32
Denne hemmelighet er stor; men jeg tenker hermed på Kristus og på menigheten.
verso 33
Dog, også I skal elske, enhver sin hustru som sig selv, og hustruen skal ha ærefrykt for sin mann.
Libros
