1 Mosebok

capitolul 29


Capitole:


versetul 1

Så gav Jakob sig atter på veien og drog til Østens barns land.


versetul 2

Og da han så sig omkring, fikk han se en brønn på marken, og ved den lå det tre flokker småfe. for av denne brønn vannet de feet; men stenen som lå over brønnens åpning, var stor.


versetul 3

Der samlet alle feflokkene sig, og gjæterne veltet stenen fra brønnens åpning og vannet småfeet, og så la de stenen tilbake på sitt sted, over brønnens åpning.


versetul 4

Jakob spurte dem: Mine brødre, hvor er I fra? De svarte: Vi er fra Karan.


versetul 5

Så spurte han dem: Kjenner I Laban, sønn til Nakor? De svarte: Ja, vi kjenner ham.


versetul 6

Da spurte han dem: Står det vel til med ham? De svarte: Ja, det gjør det, og se, der kommer hans datter Rakel med småfeet.


versetul 7

Da sa han: Det er jo ennu høi dag, det er ennu ikke tid til å samle buskapen; vann småfeet og gå avsted igjen og gjæt!


versetul 8

Men de sa: Det kan vi ikke før alle feflokkene er samlet, og stenen blir veltet fra brønnens åpning; da vanner vi småfeet.


versetul 9

Mens han ennu talte med dem, kom Rakel med sin fars småfe; for det var hun som gjætte.


versetul 10

Og da Jakob så Rakel, sin morbror Labans datter, og så småfeet som hørte hans morbror til, gikk han frem og veltet stenen fra brønnens åpning og vannet sin morbror Labans småfe.


versetul 11

Og Jakob kysset Rakel og brast i gråt.


versetul 12

Og Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars frende, og at han var sønn til Rebekka; da sprang hun avsted og fortalte det til sin far.


versetul 13

Da nu Laban fikk høre om Jakob, sin søstersønn, løp han ham i møte og omfavnet ham og kysset ham og førte ham inn i sitt hus; og han fortalte Laban alt det som hadde hendt.


versetul 14

Da sa Laban til ham: Sannelig, vi er av samme kjød og blod. Og han blev hos ham en måneds tid.


versetul 15

Så sa Laban til Jakob: Skulde du tjene mig for intet, fordi om du er min frende? Si mig hvad du vil ha i lønn!


versetul 16

Nu hadde Laban to døtre, den eldste hette Lea, og den yngste hette Rakel.


versetul 17

Lea hadde matte øine; men Rakel var vakker av skapning og vakker å se til.


versetul 18

Og Jakob hadde Rakel kjær; derfor sa han: Jeg vil tjene dig syv år for Rakel, din yngste datter.


versetul 19

Laban svarte: Det er bedre at jeg gir henne til dig, enn at jeg gir henne til en annen mann; bli hos mig!


versetul 20

Så tjente Jakob i syv år for Rakel; og disse år syntes han var nogen få dager, fordi han hadde henne kjær.


versetul 21

Derefter sa Jakob til Laban: La mig nu få min hustru, for min tid er ute, og jeg vil gå inn til henne.


versetul 22

Da samlet Laban alle menn der på stedet og gjorde et gjestebud.


versetul 23

Og om aftenen tok han sin datter Lea og førte henne inn til ham, og han gikk inn til henne.


versetul 24

Og Laban gav sin trælkvinne Silpa til sin datter Lea som trælkvinne.


versetul 25

Men om morgenen - se, da var det Lea. Da sa han til Laban: Hvad er det du har gjort mot mig? Var det ikke for Rakel jeg tjente hos dig? Hvorfor har du sveket mig?


versetul 26

Laban svarte: Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste bort før den eldste.


versetul 27

La nu Leas bryllups-uke gå til ende, så vil vi også gi dig den andre, hvis du vil tjene hos mig i syv år til.


versetul 28

Og Jakob gjorde så, og han lot bryllups-uken gå til ende. Da gav han ham sin datter Rakel til hustru.


versetul 29

Og Laban gav sin trælkvinne Bilha til sin datter Rakel som trælkvinne.


versetul 30

Så gikk han også inn til Rakel, og han holdt mere av Rakel enn av Lea. Siden tjente han ennu syv år til hos Laban.


versetul 31

Da Herren så at Lea blev tilsidesatt, åpnet han hennes morsliv; men Rakel var barnløs.


versetul 32

Og Lea blev fruktsommelig og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben; for hun sa: Herren har sett til mig i min ulykke; nu vil min mann elske mig. # <* se, en sønn!.>


versetul 33

Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Herren har hørt at jeg var tilsidesatt; derfor har han gitt mig også denne sønn. Så kalte hun ham Simeon. # <* bønnhørelse.>


versetul 34

Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Nu må vel endelig min mann holde sig til mig, for jeg har født ham tre sønner. Derfor kalte de ham Levi. # <* vedhengen.>


versetul 35

Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Nu vil jeg prise Herren. Derfor kalte hun ham Juda. Så fikk hun ikke flere barn da. # <* den for hvem Herren prises; egentlig: den priste.>

Capitole:


Cărți