Johannes

capitolul 19


Capitole:


versetul 1

Da tok Pilatus Jesus og lot ham hudstryke.


versetul 2

Og stridsmennene flettet en krone av torner og satte den på hans hode, og de kastet en purpurkappe om ham, og gikk frem for ham og sa:


versetul 3

Vær hilset, du jødenes konge! Og de slo ham i ansiktet.


versetul 4

Pilatus gikk da atter ut og sa til dem: Se, jeg fører ham ut til eder, forat I skal vite at jeg ikke finner nogen skyld hos ham.


versetul 5

Jesus kom da ut og bar tornekronen og purpurkappen. Og han sa til dem: Se det menneske!


versetul 6

Da nu yppersteprestene og tjenerne fikk se ham, ropte de: Korsfest, korsfest! Pilatus sier til dem: Ta I ham og korsfest ham! for jeg finner ingen skyld hos ham.


versetul 7

Jødene svarte ham: Vi har en lov, og efter den lov er han skyldig til å dø, fordi han har gjort sig selv til Guds Sønn.


versetul 8

Da nu Pilatus hørte dette ord, blev han ennu mere redd,


versetul 9

og han gikk atter inn i borgen og sa til Jesus: Hvor er du fra? Men Jesus gav ham intet svar.


versetul 10

Pilatus sier da til ham: Vil du ikke tale med mig? Vet du ikke at jeg har makt til å gi dig fri og har makt til å korsfeste dig?


versetul 11

Jesus svarte: Du hadde ingen makt over mig hvis det ikke var gitt dig ovenfra; derfor har han som overgav mig til dig, større synd.


versetul 12

På grunn av dette søkte Pilatus fremdeles å gi ham fri. Men jødene ropte: Gir du denne fri, da er du ikke keiserens venn; hver den som gjør sig selv til konge, setter sig op imot keiseren.


versetul 13

Da nu Pilatus hørte disse ord, førte han Jesus ut og satte sig på dommersetet, på det sted som kalles Stenlagt, på hebraisk Gabbata.


versetul 14

Men det var beredelses-dagen i påsken, omkring den sjette time. Og han sier til jødene: Se her eders konge!


versetul 15

De ropte da: Bort, bort med ham! Korsfest ham! Pilatus sier til dem: Skal jeg korsfeste eders konge? Yppersteprestene svarte: Vi har ingen annen konge enn keiseren.


versetul 16

Da overgav han ham til dem til å korsfestes.


versetul 17

Så tok de Jesus med sig, og han bar sitt kors og gikk ut til det sted som kalles Hodeskalle-stedet, på hebraisk Golgata;


versetul 18

der korsfestet de ham, og sammen med ham to andre, en på hver side, og Jesus midt imellem.


versetul 19

Men Pilatus hadde også skrevet en innskrift, og den satte han på korset; der var skrevet: Jesus fra Nasaret, jødenes konge.


versetul 20

Denne innskrift leste da mange av jødene; for det sted hvor Jesus blev korsfestet, var nær ved byen, og den var skrevet på hebraisk, latin og gresk.


versetul 21

Jødenes yppersteprester sa da til Pilatus: Skriv ikke: Jødenes konge, men at han sa: Jeg er jødenes konge!


versetul 22

Pilatus svarte: Det jeg skrev, det skrev jeg.


versetul 23

Da nu stridsmennene hadde korsfestet Jesus, tok de hans klær og delte dem i fire deler, en for hver stridsmann. Likeså tok de kjortelen. Men kjortelen var usydd, vevd fra øverst og helt igjennem.


versetul 24

De sa da til hverandre: La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal ha den! - forat Skriften skulde opfylles, som sier: De delte mine klær mellem sig, og kastet lodd om min kjortel. Dette gjorde da stridsmennene.


versetul 25

Men ved Jesu kors stod hans mor og hans mors søster, Maria, Klopas' hustru, og Maria Magdalena.


versetul 26

Da nu Jesus så sin mor, og ved siden av henne den disippel han elsket, sa han til sin mor: Kvinne! se, det er din sønn;


versetul 27

derefter sa han til disippelen: Se, det er din mor. Og fra den stund tok disippelen henne hjem til sig.


versetul 28

Derefter, da Jesus visste at nu var alt fullbragt, forat Skriften skulde opfylles, sier han: Jeg tørster.


versetul 29

Der stod et kar fullt av eddik; de satte da en svamp full av eddik på en isop-stilk og holdt den op til hans munn.


versetul 30

Da nu Jesus hadde fått eddiken, sa han: Det er fullbragt. Og han bøide sitt hode og opgav sin ånd.


versetul 31

Det var beredelses-dagen; forat nu legemene ikke skulde bli hengende på korset sabbaten over - for denne sabbatsdag var stor - bad jødene Pilatus om at deres ben måtte bli brutt sønder og legemene tatt ned.


versetul 32

Stridsmennene kom da og brøt benene på den første og på den andre som var korsfestet sammen med ham;


versetul 33

men da de kom til Jesus og så at han allerede var død, brøt de ikke hans ben,


versetul 34

men en av stridsmennene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann.


versetul 35

Og den som har sett det, har vidnet om det, og hans vidnesbyrd er sant, og han vet at han sier sant, forat også I skal tro.


versetul 36

For dette skjedde forat Skriften skulde opfylles: Intet ben skal brytes på ham.


versetul 37

Og atter sier et annet skriftord: De skal se på ham som de har gjennemstunget.


versetul 38

Men Josef fra Arimatea, som var en av Jesu disipler, dog lønnlig, av frykt for jødene, bad derefter Pilatus at han måtte ta Jesu legeme ned; og Pilatus gav ham lov til det. Han kom da og tok Jesu legeme ned.


versetul 39

Men også Nikodemus kom, han som første gang var kommet til ham om natten, og han hadde med sig en blanding av myrra og aloë, omkring hundre pund.


versetul 40

De tok da Jesu legeme og svøpte det i linklær med de velluktende urter, således som det er skikk hos jødene ved jordeferd.


versetul 41

Men på det sted hvor Jesus blev korsfestet, var det en have, og i haven en ny grav, som aldri nogen var blitt lagt i;


versetul 42

der la de da Jesus, fordi det var jødenes beredelses-dag; for graven var nær ved.

Capitole:


Cărți