Klagesangene

capitolul 3


Capitole:

1 2 3 4 5


versetul 1

Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.


versetul 2

Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.


versetul 3

Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.


versetul 4

Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.


versetul 5

Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.


versetul 6

På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.


versetul 7

Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.


versetul 8

Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.


versetul 9

Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.


versetul 10

En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.


versetul 11

Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.


versetul 12

Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.


versetul 13

Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.


versetul 14

Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.


versetul 15

Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.


versetul 16

Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.


versetul 17

Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,


versetul 18

og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.


versetul 19

Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!


versetul 20

Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.


versetul 21

Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:


versetul 22

Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.


versetul 23

Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.


versetul 24

Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.


versetul 25

Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.


versetul 26

Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.


versetul 27

Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,


versetul 28

at han sitter ene og tier, når han* legger byrder på ham, # <* Herren.>


versetul 29

at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -


versetul 30

at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.


versetul 31

For Herren forkaster ikke til evig tid,


versetul 32

men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;


versetul 33

for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.


versetul 34

Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,


versetul 35

bøier mannens rett for den Høiestes åsyn


versetul 36

eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?


versetul 37

Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?


versetul 38

Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?


versetul 39

Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!


versetul 40

La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!


versetul 41

La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!


versetul 42

Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.


versetul 43

Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.


versetul 44

Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.


versetul 45

Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.


versetul 46

De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.


versetul 47

Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.


versetul 48

Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.


versetul 49

Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,


versetul 50

før Herrens øie ser ned fra himmelen.


versetul 51

Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.


versetul 52

Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.


versetul 53

De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.


versetul 54

Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.


versetul 55

Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.


versetul 56

Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!


versetul 57

Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!


versetul 58

Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.


versetul 59

Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!


versetul 60

Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.


versetul 61

Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,


versetul 62

mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.


versetul 63

Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.


versetul 64

Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.


versetul 65

Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.


versetul 66

Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.

Capitole:


Cărți