Lukas

capitolul 24


Capitole:


versetul 1

Men på den første dag i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven, og hadde med sig de velluktende urter som de hadde tilberedt.


versetul 2

Men de fant stenen veltet fra graven,


versetul 3

og da de gikk inn i den, fant de ikke den Herre Jesu legeme.


versetul 4

Og det skjedde mens de stod rådville ved dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klædebon;


versetul 5

og da de blev forferdet og bøide sitt ansikt mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker I den levende blandt de døde?


versetul 6

Han er ikke her, han er opstanden; kom i hu hvorledes han talte til eder mens han ennu var i Galilea, da han sa


versetul 7

at Menneskesønnen skulde overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og opstå på den tredje dag!


versetul 8

Da kom de hans ord i hu.


versetul 9

Og de vendte tilbake fra graven, og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.


versetul 10

Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinner med dem. De sa dette til apostlene,


versetul 11

og deres ord syntes dem å være løs tale, og de trodde dem ikke.


versetul 12

Men Peter stod op og løp til graven, og da han bøide sig ned, så han bare liksvøpet; og han gikk hjem og undret sig over det som var skjedd.


versetul 13

Og se, to av dem gikk samme dag til en by som ligger seksti stadier fra Jerusalem, og som heter Emmaus,


versetul 14

og de talte med hverandre om alt dette som hadde hendt.


versetul 15

Og det skjedde mens de talte sammen og spurte hverandre, da kom Jesus selv nær til dem og vandret sammen med dem;


versetul 16

men deres øine blev holdt igjen, så de ikke kjente ham.


versetul 17

Han sa til dem: Hvad er dette for tale som I fører med hverandre på veien? Og de stod stille med sorgfullt åsyn.


versetul 18

Men en av dem, som hette Kleopas, tok til orde og sa til ham: Er du alene fremmed i Jerusalem og vet ikke det som er skjedd der i disse dager?


versetul 19

Han sa til dem: Hvad da? Og de sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og alt folket,


versetul 20

og hvorledes våre yppersteprester og rådsherrer har overgitt ham til dødsdom og korsfestet ham.


versetul 21

Men vi håpet at han var den som skulde forløse Israel. Og dog - med alt dette er det idag den tredje dag siden dette skjedde.


versetul 22

Men så har og nogen av våre kvinner forferdet oss; de kom tidlig imorges til graven,


versetul 23

og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever;


versetul 24

og nogen av dem som var med oss, gikk bort til graven og fant det så som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.


versetul 25

Da sa han til dem: I dårer og senhjertede til å tro alt det profetene har talt!


versetul 26

Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?


versetul 27

Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham.


versetul 28

Og de var nær ved byen som de gikk til, og han lot som han vilde gå videre.


versetul 29

Da nødde de ham og sa: Bli hos oss; for det stunder til aften, og dagen heller! Og han gikk inn og blev hos dem.


versetul 30

Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet og velsignet det, og brøt det og gav dem;


versetul 31

da blev deres øine åpnet, og de kjente ham; og han blev usynlig for dem.


versetul 32

Og de sa til hverandre: Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og oplot skriftene for oss?


versetul 33

Og de stod op i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, og de fant de elleve samlet, og dem som var med dem, og disse sa:


versetul 34

Herren er sannelig opstanden, og er sett av Simon!


versetul 35

Og de fortalte hvad som var skjedd på veien, og hvorledes han blev kjent av dem da han brøt brødet.


versetul 36

Mens de talte om dette, stod han selv midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder!


versetul 37

Men de blev forferdet og fulle av frykt, og trodde at de så en ånd.


versetul 38

Og han sa til dem: Hvorfor er I forferdet, og hvorfor opstiger tvilende tanker i eders hjerte?


versetul 39

Se mine hender og mine føtter, og se at det er mig selv! Kjenn på mig og se! En ånd har jo ikke kjøtt og ben, som I ser at jeg har.


versetul 40

Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter.


versetul 41

Men da de ennu ikke trodde for glede, og undret sig, sa han til dem: Har I her noget å ete?


versetul 42

Da gav de ham et stykke av en stekt fisk og noget av en honningkake,


versetul 43

og han tok det og åt for deres øine.


versetul 44

Og han sa til dem: Dette er mine ord som jeg talte til eder mens jeg ennu var hos eder, at alt det måtte opfylles som er skrevet i Mose lov og profetene og salmene om mig.


versetul 45

Da oplot han deres forstand, så de kunde forstå skriftene.


versetul 46

Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias skal lide og opstå fra de døde på den tredje dag,


versetul 47

og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.


versetul 48

I er vidner om dette.


versetul 49

Og jeg sender over eder det som min Fader har lovt; men I skal bli i byen inntil I blir iklædd kraft fra det høie.


versetul 50

Og han førte dem ut imot Betania, og han løftet op sine hender og velsignet dem;


versetul 51

og det skjedde da han velsignet dem, at han skiltes fra dem og blev optatt til himmelen.


versetul 52

Og de tilbad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede,


versetul 53

Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.

Capitole:


Cărți