Markus

capitolul 14


Capitole:


versetul 1

Men to dager derefter var det påske og de usyrede brøds høitid. Og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å gripe ham med list og slå ham ihjel;


versetul 2

for de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.


versetul 3

Og mens han var i Betania, i Simon den spedalskes hus, og satt til bords, da kom en kvinne som hadde en alabaster-krukke med ekte kostelig nardussalve, og hun brøt alabaster-krukken i sønder og helte den ut over hans hode.


versetul 4

Men der var nogen som blev vrede ved sig selv og sa: Hvad skal denne spille av salven være til?


versetul 5

Denne salve kunde jo være solgt for mere enn tre hundre penninger og gitt til de fattige. Og de talte strengt til henne.


versetul 6

Men Jesus sa: La henne være i fred! Hvorfor gjør I henne fortred? hun har gjort en god gjerning mot mig.


versetul 7

For de fattige har I alltid hos eder, og når I vil, kan I gjøre vel mot dem; men mig har I ikke alltid.


versetul 8

Hun gjorde det hun kunde; hun salvet forut mitt legeme til min jordeferd.


versetul 9

Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst evangeliet forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde omtales til minne om henne.


versetul 10

Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til yppersteprestene for å forråde ham til dem.


versetul 11

Men da de hørte det, blev de glade og lovte å gi ham penger; og han søkte leilighet til å forråde ham.


versetul 12

Og på den første dag av de usyrede brøds høitid, da de slaktet påskelammet, sa hans disipler til ham: Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand, så du kan ete påskelammet?


versetul 13

Da sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem: Gå inn i byen, og der skal møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham,


versetul 14

og der hvor han går inn, skal I si til husbonden: Mesteren sier: Hvor er mitt herberge, der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?


versetul 15

Og han skal vise eder en stor sal, som står ferdig med benker og hynder, og der skal I gjøre det i stand for oss.


versetul 16

Og disiplene gikk avsted og kom inn i byen og fant det således som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.


versetul 17

Og da det var blitt aften, kom han med de tolv.


versetul 18

Og mens de satt til bords og åt, sa Jesus: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig, den som eter med mig.


versetul 19

Da begynte de å bedrøves og en for en å si til ham: Det er da vel ikke mig?


versetul 20

Han sa til dem: Det er en av de tolv, den som dypper sammen med mig i fatet.


versetul 21

Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.


versetul 22

Og mens de åt, tok han et brød, velsignet og brøt det, gav dem og sa: Ta det! Dette er mitt legeme.


versetul 23

Og han tok en kalk, takket og gav dem; og de drakk alle av den.


versetul 24

Og han sa til dem: Dette er mitt blod, paktens blod, som utgydes for mange.


versetul 25

Sannelig sier jeg eder: Jeg skal ikke mere drikke av vintreets frukt før den dag jeg skal drikke den ny i Guds rike.


versetul 26

Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.


versetul 27

Og Jesus sa til dem: I skal alle ta anstøt; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene skal adspredes.


versetul 28

Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.


versetul 29

Da sa Peter til ham: Om enn alle tar anstøt, vil dog ikke jeg gjøre det.


versetul 30

Og Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag, i denne natt, før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger.


versetul 31

Men han blev ved sitt og sa: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa de alle.


versetul 32

Og de kom til et sted som heter Getsemane; og han sa til sine disipler: Sett eder her mens jeg beder!


versetul 33

Og han tok Peter og Jakob og Johannes med sig, og begynte å forferdes og engstes,


versetul 34

og han sier til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk!


versetul 35

Og han gikk et lite stykke frem, falt ned på jorden og bad at denne stund måtte gå ham forbi, om det var mulig,


versetul 36

og han sa: Abba, Fader! alt er mulig for dig; ta denne kalk fra mig! Dog, ikke hvad jeg vil, men hvad du vil!


versetul 37

Og han kom og fant dem sovende, og sa til Peter: Simon, sover du? Var du ikke i stand til å våke én time?


versetul 38

Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.


versetul 39

Og atter gikk han bort og bad, og sa de samme ord.


versetul 40

Og da han kom igjen, fant han dem atter sovende; for deres øine var tunge, og de visste ikke hvad de skulde svare ham.


versetul 41

Og han kom tredje gang og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Det er nok; timen er kommet; se, Menneskesønnen overgis i synderes hender;


versetul 42

stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.


versetul 43

Og straks, mens han ennu talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste.


versetul 44

Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham og før ham sikkert bort!


versetul 45

Og da han kom, gikk han straks bort til ham og sa: Rabbi! og kysset ham.


versetul 46

Men de la hånd på ham og grep ham.


versetul 47

Men en av dem som stod der, drog sitt sverd, og slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.


versetul 48

Og Jesus tok til orde og sa til dem: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig;


versetul 49

daglig var jeg hos eder og lærte i templet, og I grep mig ikke; men dette er skjedd forat skriftene skal opfylles.


versetul 50

Da forlot de ham alle sammen og flydde.


versetul 51

Og en ung mann fulgte ham med et linklæde kastet om sitt bare legeme, og de grep ham;


versetul 52

men han slapp linklædet og flydde naken bort.


versetul 53

Og de førte Jesus til ypperstepresten, og der kom alle yppersteprestene og de eldste og de skriftlærde sammen.


versetul 54

Og Peter fulgte ham langt bakefter like inn i yppersteprestens gård, og han satt der sammen med tjenerne og varmet sig ved ilden.


versetul 55

Men yppersteprestene og hele rådet søkte vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham, men de fant ikke noget.


versetul 56

For mange vidnet falsk mot ham, men deres vidnesbyrd stemte ikke overens.


versetul 57

Da stod nogen op og vidnet falsk mot ham og sa:


versetul 58

Vi har hørt ham si: Jeg vil bryte ned dette tempel som er gjort med hender, og på tre dager bygge et annet, som ikke er gjort med hender.


versetul 59

Og enda stemte ikke deres vidnesbyrd overens.


versetul 60

Da stod ypperstepresten op midt iblandt dem og spurte Jesus: Svarer du intet på det som disse vidner mot dig?


versetul 61

Men han tidde og svarte intet. Atter spurte ypperstepresten ham og sa til ham: Er du Messias, den Velsignedes Sønn?


versetul 62

Jesus sa: Jeg er det, og I skal se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme med himmelens skyer.


versetul 63

Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Hvad skal vi mere med vidner?


versetul 64

I har hørt gudsbespottelsen; hvad tykkes eder? De dømte ham alle å være skyldig til døden.


versetul 65

Og nogen gav sig til å spytte på ham og tildekke hans ansikt og slå ham med knyttet neve og si til ham: Spå! Og tjenerne tok imot ham med stokkeslag.


versetul 66

Og mens Peter var nede i gårdsrummet, kom en av yppersteprestens tjenestepiker,


versetul 67

og da hun så Peter varme sig, så hun på ham og sa: Også du var med denne nasareer, Jesus.


versetul 68

Men han nektet det og sa: Jeg hverken vet eller forstår hvad du mener. Og han gikk ut i forgården, og hanen gol.


versetul 69

Og piken fikk se ham, og begynte igjen å si til dem som stod der: Dette er en av dem.


versetul 70

Men han nektet det atter. Og litt efter sa atter de som stod der, til Peter: Du er sannelig en av dem; du er jo en galileer.


versetul 71

Men han gav sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske I taler om.


versetul 72

Og straks gol hanen annen gang. Da kom Peter det ord i hu som Jesus hadde sagt til ham: Før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger. Og han tok det til hjerte og gråt.

Capitole:


Cărți