Matteus

capitolul 27


Capitole:


versetul 1

Da det nu var blitt morgen, holdt alle yppersteprestene og folkets eldste råd imot Jesus, at de kunde drepe ham,


versetul 2

og de bandt ham og førte ham bort og overgav ham til landshøvdingen Pilatus.


versetul 3

Da nu Judas, som forrådte ham, så at han var blitt domfelt, angret han det, og han kom tilbake til yppersteprestene og de eldste med de tretti sølvpenninger og sa:


versetul 4

Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod. Men de sa: Hvad kommer det oss ved? Se du dertil!


versetul 5

Da kastet han sølvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte sig.


versetul 6

Men yppersteprestene tok sølvpengene og sa: Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten; for det er blodpenger.


versetul 7

Og de holdt råd med hverandre, og kjøpte for pengene pottemakerens aker til gravsted for fremmede.


versetul 8

Derfor heter denne aker Blodakeren den dag idag.


versetul 9

Da blev det opfylt som er talt ved profeten Jeremias, som sier: Og de tok de tretti sølvpenninger, den verdsattes verdi, han som Israels barn lot verdsette,


versetul 10

og de gav dem for pottemakerens aker, således som Herren bød mig.


versetul 11

Men Jesus blev stilt frem for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus sa til ham: Du sier det.


versetul 12

Og på alle yppersteprestenes og de eldstes klagemål svarte han intet.


versetul 13

Da sa Pilatus til ham: Hører du ikke hvor meget de vidner imot dig?


versetul 14

Og han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen undret sig storlig.


versetul 15

Men på høitiden pleide landshøvdingen å gi folket en fange fri, hvem de vilde.


versetul 16

Nu hadde de dengang en vel kjent fange, som hette Barabbas.


versetul 17

Da de nu var samlet, sa Pilatus til dem: Hvem vil I jeg skal gi eder fri, Barabbas eller Jesus, som de kaller Messias?


versetul 18

For han visste at det var av avind de hadde overgitt ham til ham.


versetul 19

Men mens han satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham og lot si: Ha ikke noget med denne rettferdige å gjøre! for jeg har lidt meget i drømme idag for hans skyld.


versetul 20

Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas fri, og Jesus avlivet.


versetul 21

Landshøvdingen tok nu til orde og sa til dem: Hvem av de to vil I jeg skal gi eder fri? De sa: Barabbas!


versetul 22

Pilatus sier til dem: Hvad skal jeg da gjøre med Jesus, som de kaller Messias? De sier alle: La ham korsfeste!


versetul 23

Han sa da: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: La ham korsfeste!


versetul 24

Da Pilatus så at han intet utrettet, men at det bare blev større opstyr, tok han vann og vasket sine hender for folkets øine og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdiges blod; se I dertil!


versetul 25

Og alt folket svarte og sa: Hans blod komme over oss og over våre barn!


versetul 26

Da gav han dem Barabbas fri; men Jesus lot han hudstryke og overgav ham til å korsfestes.


versetul 27

Da tok landshøvdingens stridsmenn Jesus med sig inn i borgen og samlet hele vakten omkring ham.


versetul 28

Og de klædde ham av og hengte en skarlagens kappe om ham,


versetul 29

og de flettet en krone av torner og satte på hans hode, og gav ham et rør i hans høire hånd, og de falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge!


versetul 30

Og de spyttet på ham og tok røret og slo ham i hodet.


versetul 31

Og da de hadde hånet ham, tok de kappen av ham og klædde ham i hans egne klær, og førte ham bort for å korsfeste ham.


versetul 32

Men mens de var på veien, traff de en mann fra Kyrene ved navn Simon; ham tvang de til å bære hans kors.


versetul 33

Og da de kom til et sted som kalles Golgata, det er Hodeskallestedet,


versetul 34

gav de ham vin å drikke, blandet med galle; men da han smakte det, vilde han ikke drikke.


versetul 35

De korsfestet ham da, og delte hans klær imellem sig ved loddkasting;


versetul 36

og de satt der og holdt vakt over ham.


versetul 37

Og over hans hode satte de klagemålet imot ham, således skrevet: Dette er Jesus, jødenes konge.


versetul 38

Da blev to røvere korsfestet sammen med ham, en på den høire og en på den venstre side.


versetul 39

Og de som gikk forbi, spottet ham og rystet på hodet og sa:


versetul 40

Du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager, frels dig selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset!


versetul 41

Likeså spottet også yppersteprestene tillikemed de skriftlærde og de eldste ham og sa:


versetul 42

Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse! Han er jo Israels konge; la ham nu stige ned av korset, så skal vi tro på ham!


versetul 43

Han har satt sin lit til Gud; han fri ham nu om han har behag i ham! Han har jo sagt: Jeg er Guds Sønn.


versetul 44

På samme måte hånte også røverne ham, de som var korsfestet med ham.


versetul 45

Men fra den sjette time blev det mørke over hele landet like til den niende time.


versetul 46

Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst og sa: Eli! Eli! lama sabaktani? det er: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?


versetul 47

Men da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Han roper på Elias!


versetul 48

Og straks løp en av dem frem og tok en svamp og fylte den med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke.


versetul 49

Men de andre sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å frelse ham!


versetul 50

Men Jesus ropte atter med høi røst og opgav ånden.


versetul 51

Og se, forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst, og jorden skalv, og klippene revnet,


versetul 52

og gravene åpnedes, og mange av de hensovede helliges legemer stod op,


versetul 53

og de gikk ut av gravene efter hans opstandelse, og kom inn i den hellige stad og viste sig for mange.


versetul 54

Men da høvedsmannen og de som holdt vakt med ham over Jesus, så jordskjelvet og det som skjedde, blev de såre forferdet og sa: Sannelig, denne var Guds Sønn!


versetul 55

Men mange kvinner som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham, stod der og så på i frastand;


versetul 56

blandt dem var Maria Magdalena, og Maria, Jakobs og Joses' mor, og Sebedeus-sønnenes mor.


versetul 57

Men da det var blitt aften, kom en rik mann fra Arimatea ved navn Josef, som også var blitt en Jesu disippel;


versetul 58

han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme. Da bød Pilatus at det skulde gis ham.


versetul 59

Og Josef tok legemet og svøpte det i et rent, fint linklæde


versetul 60

og la det i sin nye grav, som han hadde latt hugge i klippen, og han veltet en stor sten for døren til graven, og gikk bort.


versetul 61

Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt like imot graven.


versetul 62

Men den næste dag, som var dagen efter beredelses-dagen, kom yppersteprestene og fariseerne sammen hos Pilatus


versetul 63

og sa: Herre! vi kommer i hu at mens denne forfører ennu var i live, sa han: Tre dager efter står jeg op.


versetul 64

Byd derfor at de vokter graven vel til den tredje dag, forat ikke hans disipler skal komme og stjele ham og så si til folket: Han er opstanden fra de døde, og den siste forførelse bli verre enn den første.


versetul 65

Pilatus sa til dem: Der har I vakt; gå bort og vokt graven som best I kan!


versetul 66

De gikk bort og voktet graven sammen med vakten, efterat de hadde satt segl på stenen.

Capitole:


Cărți