Lukas
capítulo 2
verso 1
Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall.
verso 2
Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria.
verso 3
Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by.
verso 4
Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt,
verso 5
for å la sig innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig.
verso 6
Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde.
verso 7
Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget.
verso 8
Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord.
verso 9
Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet.
verso 10
Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket!
verso 11
Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad.
verso 12
Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe.
verso 13
Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa:
verso 14
Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag!
verso 15
Og det skjedde da englene var faret fra dem op til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nu gå like til Betlehem og se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss!
verso 16
Og de skyndte sig og kom og fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben;
verso 17
og da de hadde sett det, fortalte de dem det ord som var sagt dem om dette barn.
verso 18
Og alle som hørte det, undret sig over det som blev dem sagt av hyrdene;
verso 19
men Maria gjemte alle disse ord og grundet på dem i sitt hjerte.
verso 20
Og hyrdene vendte tilbake, og priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, således som det var blitt sagt dem.
verso 21
Og da åtte dager var til ende, og han skulde omskjæres, blev han kalt Jesus, det navn som engelen hadde nevnt før han blev undfanget i mors liv.
verso 22
Og da deres renselses-dager efter Mose lov var til ende, førte de ham op til Jerusalem for å stille ham frem for Herren -
verso 23
som det er skrevet i Herrens lov: Alt mannkjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren -
verso 24
og for å gi offer, efter det som er sagt i Herrens lov, et par turtelduer eller to due-unger.
verso 25
Og se, det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon, og denne mann var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst; og den Hellige Ånd var over ham,
verso 26
og det var åpenbaret ham av den Hellige Ånd at han ikke skulde se døden før han hadde sett Herrens salvede.
verso 27
Han kom, drevet av Ånden, inn i templet, og da foreldrene førte barnet Jesus inn for å gjøre med ham som skikk var efter loven,
verso 28
da tok han ham på sine armer og lovet Gud og sa:
verso 29
Herre! nu lar du din tjener fare herfra i fred, efter ditt ord;
verso 30
for mine øine har sett din frelse,
verso 31
som du har beredt for alle folks åsyn,
verso 32
et lys til åpenbarelse for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.
verso 33
Og hans far og hans mor undret sig over det som blev talt om ham.
verso 34
Og Simeon velsignet dem, og sa til hans mor Maria: Se, denne er satt til fall og opreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt;
verso 35
men også din sjel skal et sverd gjennemstinge, forat mange hjerters tanker skal bli åpenbaret.
verso 36
Og der var en profetinne, Anna, Fanuels datter, av Asers stamme; hun var kommet langt ut i årene, hadde levd med sin mann i syv år efter sin jomfrustand,
verso 37
og nu for sig selv som enke inntil en alder av fire og åtti år; hun vek aldri fra templet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag.
verso 38
Og hun trådte til i samme stund og priste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem.
verso 39
Og da de hadde fullført alt efter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret.
verso 40
Men barnet vokste og blev sterkt og fullt av visdom, og Guds velbehag var over ham.
verso 41
Og hans foreldre drog hvert år til Jerusalem til påskefesten.
verso 42
Og da han var tolv år gammel, drog de der op, som det var skikk på høitiden;
verso 43
og da de hadde vært der de dager til ende, og de vendte hjem igjen, blev barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste ikke om det.
verso 44
Men da de trodde at han var i reisefølget, kom de en dags reise frem, og lette efter ham blandt slektninger og kjenninger;
verso 45
og da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette efter ham.
verso 46
Og det skjedde tre dager derefter, da fant de ham i templet; der satt han midt iblandt lærerne og hørte på dem og spurte dem,
verso 47
og alle som hørte ham, var ute av sig selv av forundring over hans forstand og svar.
verso 48
Og da de så ham, blev de forferdet, og hans mor sa til ham: Barn! hvorfor gjorde du oss dette? Se, din far og jeg har lett efter dig med smerte.
verso 49
Og han sa til dem: Hvorfor lette I efter mig? Visste I ikke at jeg må være i min Faders hus?
verso 50
Men de forstod ikke det ord han talte til dem.
verso 51
Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret og var dem lydig. Og hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte.
verso 52
Og Jesus gikk frem i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker.
Libros
