Lukas
capítulo 21
verso 1
Og da han så op, fikk han se de rike legge sine gaver i tempelkisten.
verso 2
Og han så en fattig enke legge to skjerver i den.
verso 3
Da sa han: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle.
verso 4
For alle disse la sine gaver av sin overflod; men hun la av sin fattigdom alt det hun hadde å leve av.
verso 5
Og da nogen sa om templet at det var prydet med fagre stener og tempelgaver, sa han:
verso 6
Dette som I ser - de dager skal komme da det ikke skal levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.
verso 7
Da spurte de ham og sa: Mester! når skal da dette skje? og hvad skal tegnet være når dette skal skje?
verso 8
Og han sa: Se til at I ikke føres vill! for mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig, og: Tiden er nær. Gå ikke efter dem!
verso 9
Og når I får høre om krig og oprør, da la eder ikke skremme! for dette må først skje, men enden kommer ikke med det samme.
verso 10
Da sa han til dem: Folk skal reise sig mot folk og rike mot rike,
verso 11
og store jordskjelv skal det være og hunger og sott både her og der, og det skal skje forferdelige ting og store tegn fra himmelen.
verso 12
Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på eder og forfølge eder og overgi eder til synagoger og fengsler, og I skal føres frem for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld;
verso 13
det skal falle ut til godt vidnesbyrd for eder.
verso 14
Legg eder derfor på hjerte at I ikke forut skal grunde på hvorledes I skal forsvare eder!
verso 15
for jeg skal gi eder munn og visdom som alle eders motstandere ikke kan motstå eller motsi.
verso 16
Men I skal forrådes endog av foreldre og brødre og frender og venner, og de skal volde nogen av eder døden,
verso 17
og I skal hates av alle for mitt navns skyld.
verso 18
Og ikke et hår på eders hode skal gå tapt.
verso 19
Vær tålmodige, så skal I vinne eders sjeler!
verso 20
Men når I ser Jerusalem bli kringsatt av krigshærer, da skal I vite at dets ødeleggelse er nær.
verso 21
Da må de som er i Judea, fly til fjells, og de som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, ikke gå inn i den;
verso 22
for dette er gjengjeldelsens dager, forat alt det som skrevet er, skal bli opfylt.
verso 23
Men ve de fruktsommelige, og dem som gir die, i de dager! for stor nød skal være på jorden, og vrede over dette folk,
verso 24
og de skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende.
verso 25
Og det skal skje tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser,
verso 26
mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike; for himmelens krefter skal rokkes.
verso 27
Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og megen herlighet.
verso 28
Men når dette begynner å skje, da rett eder op og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.
verso 29
Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær:
verso 30
Så snart de springer ut og I ser det, da vet I av eder selv at nu er sommeren nær.
verso 31
Således skal også I, når I ser dette skje, vite at Guds rike er nær.
verso 32
Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før det skjer alt sammen.
verso 33
Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.
verso 34
Men vokt eder at ikke eders hjerte nogen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare!
verso 35
for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord.
verso 36
Men våk hver tid og stund, og bed, så I kan være i stand til å undfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!
verso 37
Om dagene lærte han i templet, men om nettene gikk han ut av byen og overnattet på det berg som kalles Oljeberget.
verso 38
Og alt folket kom tidlig om morgenen til ham i templet for å høre ham.
Libros
