Salmenes
Salmo 107
verso 1
Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
verso 2
Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
verso 3
og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
verso 4
De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
verso 5
De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
verso 6
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
verso 7
og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
verso 8
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
verso 9
for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
verso 10
De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
verso 11
fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
verso 12
Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
verso 13
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
verso 14
Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
verso 15
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
verso 16
for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
verso 17
De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
verso 18
deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
verso 19
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
verso 20
Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
verso 21
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
verso 22
og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
verso 23
De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
verso 24
de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
verso 25
Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
verso 26
De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
verso 27
De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
verso 28
Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
verso 29
Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
verso 30
Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
verso 31
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
verso 32
og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
verso 33
Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
verso 34
et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
verso 35
Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder. # <* nemlig: for det frelste Israel.>
verso 36
Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
verso 37
Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
verso 38
Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
verso 39
Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
verso 40
Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
verso 41
han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
verso 42
De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
verso 43
Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
Libros
