Psalmul 107
Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder. # <* nemlig: for det frelste Israel.>
Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150
Software-ul își propune să conecteze pe toți cu textul Bibliei printr-o interfață rapid accesibilă și personalizabilă.
Numele face referire atât la conectivitate, cât și la viteză…
„Fiecare om să fie grabnic la ascultare, încet la vorbire și încet la mânie!”
Cu dragoste, Tom Károly