Markus
capítulo 15
verso 1
Og straks om morgenen holdt ypperstepresten samråd med de eldste og de skriftlærde, hele rådet, og de bandt Jesus, og førte ham bort og overgav ham til Pilatus.
verso 2
Og Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham og sa: Du sier det.
verso 3
Og yppersteprestene førte mange klagemål imot ham.
verso 4
Da spurte Pilatus ham atter: Svarer du ikke et ord? Se hvor svære klagemål de fører mot dig!
verso 5
Men Jesus svarte ikke mere, så Pilatus undret sig.
verso 6
Men på høitiden pleide han å gi dem en fange fri, hvem de bad om.
verso 7
Nu var det en som hette Barabbas; han var kastet i fengsel sammen med nogen oprørere som hadde gjort et mord under oprøret;
verso 8
og folket kom op og begynte å be Pilatus om det som han alltid pleide å gjøre.
verso 9
Da svarte han dem og sa: Vil I jeg skal gi eder jødenes konge fri?
verso 10
For han visste at det var av avind yppersteprestene hadde overgitt ham til ham.
verso 11
Men yppersteprestene egget folket op til å be om at han heller skulde gi dem Barabbas fri.
verso 12
Da svarte Pilatus atter og sa til dem: Hvad vil I da jeg skal gjøre med ham som I kaller jødenes konge?
verso 14
Pilatus sa til dem: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: Korsfest ham!
verso 15
Da nu Pilatus vilde gjøre folket til lags, gav han dem Barabbas fri og lot Jesus hudstryke og overgav ham til å korsfestes.
verso 16
Og stridsmennene førte ham bort, inn i gården, det er borgen, og kalte hele vakten sammen,
verso 17
og de klædde ham i en purpurkappe, og flettet en tornekrone og satte på ham,
verso 18
og begynte å hilse ham: Vær hilset, du jødenes konge!
verso 19
Og de slo ham i hodet med et rør og spyttet på ham og falt på kne og hyldet ham.
verso 20
Og da de hadde spottet ham, tok de purpurkappen av ham og klædde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham.
verso 21
Og det møtte dem en mann som kom ute fra landet, Simon fra Kyrene, far til Aleksander og Rufus; ham tvang de til å bære hans kors.
verso 22
Og de førte ham til stedet Golgata, det er utlagt: Hodeskallestedet,
verso 23
og de gav ham vin med myrra i; men han tok den ikke.
verso 24
Og de korsfestet ham og delte hans klær imellem sig og kastet lodd om hvad hver skulde få.
verso 25
Det var den tredje time da de korsfestet ham.
verso 26
Og innskriften med klagemålet imot ham lød: Jødenes konge.
verso 27
Og sammen med ham korsfestet de to røvere, en på hans høire og en på hans venstre side;
verso 28
og Skriften blev opfylt, som sier: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn.
verso 29
Og de som gikk forbi, spottet ham, og rystet på hodet og sa: Tvi dig, du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager!
verso 30
frels dig selv og stig ned av korset!
verso 31
Likeså spottet også yppersteprestene ham sig imellem sammen med de skriftlærde og sa: Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse!
verso 32
La nu Messias, Israels konge, stige ned av korset, så vi kan se det og tro! Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.
verso 33
Og da den sjette time var kommet, blev det mørke over hele landet like til den niende time.
verso 34
Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst: Elo'i! Elo'i! lama sabaktani? det er utlagt: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?
verso 35
Og da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Se, han roper på Elias!
verso 36
Men en løp frem og fylte en svamp med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke og sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å ta ham ned!
verso 37
Men Jesus ropte med høi røst og utåndet.
verso 38
Og forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst.
verso 39
Men da høvedsmannen, som stod like imot ham, så at han utåndet med et sådant rop, sa han: Sannelig, denne mann var Guds Sønn!
verso 40
Men der var også nogen kvinner som så på i frastand; blandt dem var også Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses, og Salome,
verso 41
som hadde fulgt ham og tjent ham da han var i Galilea, og mange andre kvinner som hadde draget op med ham til Jerusalem.
verso 42
Og da det alt var blitt aften - det var beredelses-dagen, det er dagen før sabbaten -
verso 43
kom Josef av Arimatea, en høit aktet rådsherre, som også ventet på Guds rike, og han vågde sig til å gå inn til Pilatus og be om Jesu legeme.
verso 44
Men Pilatus undret sig om han alt skulde være død,
verso 45
og han kalte høvedsmannen for sig og spurte ham om det var lenge siden han døde; og da han hadde fått det å vite av høvedsmannen, gav han liket til Josef.
verso 46
Og Josef kjøpte fint linklæde og tok ham ned og svøpte ham i linklædet og la ham i en grav som var uthugget i klippen, og veltet en sten for døren til graven.
verso 47
Men Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han blev lagt.
Libros
